World Views Artist Residency in the WTC, North Tower, 91 st fl
Torild Stray in the studio at sunrise, New York Metamorphosis on the left . Photo Geri Lance, New York 1998
New York Metamorphosis was exhibited at a gallery in Oslo, October 2001.The exhibition was inaugurated by the American ambassador to Norway less than a month after the attacks. The artist was in New York at the time of the opening. The following are excerpts from a review published in the newspaper Dagbladet. :
“….The image, more than four meters wide, presents a vision that goes beyond its subject, far removed from modernity’s most classic spectacle and from the now unpalatable “Big Apple” metaphor of vitality. Through the ancient and symbolically charged technique of charcoal, Stray conjures an image of Manhattan as the opposite of a living metropolis: in what may be the world’s most tightly regulated urban structure, one instead senses a city of the dead—a necropolis. The skyscrapers stand like somber gravestones, and even the architecture of the Empire State Building appears subtly distorted, its symmetrical perfection unsettled to heighten the drama and the sense of unstable balance within the composition.
Anmeldelse : Dystopi og Dødsdans av Harald Floor, Dagbladet, Oslo
Tirsdag 2. oktober 2001
Torild Strays svære New York-panorama skal henge fram til og med torsdag i
Galleri 27 i Oslo, og det er en utsikt man nå ser med nye briller etter at 11.
septembers selvmordsbombere påførte metropolen dens ulegelige sår.
Likevel ville nok synet av den enorme kulltegningen - som ble laget for to år
siden - også vakt uvanlige assosiasjoner på et tidligere tidspunkt. For det mer
enn fire meter breie bildet tegner en visjon hinsides motivet som
modernitetens mest klassiske skue, og fjernt fra livsappetittens nå uspiselige
Big Apple -metafor. Gjennom den urgamle og symbolsk ladde tegneteknikken
i kull maner Stray fram en forestilling om Manhattan som motpolen til levende
metropol - i det verdens kanskje mest gjennomregulerte urbane struktur
assosierer til de dødes by, en nekropol. Skyskraperne står som dystre
gravstøtter, og selv arkitekturen i Empire State Building har fått forskjøvet sin
symmetriske perfeksjon som understreker dramaet og den labile balansen i
billeduttrykket.
Det er likevel vår viten om at utsiktspunktet som Stray tegnet sitt stereoformat
fra ikke lenger eksisterer, som får det visuelt depressive synet til å gå over i et
kroppslig grøss. Adgangen til et atelier i 85. etasje i et av tvillingtårnene ga
henne en kunstnerisk privilegert posisjon, selv om hun skulle formidle
følelsen av et ubestridelig ubehag over inntrykket av utsikten. Gjennom den
aktuelle konteksten forandres de dystre og delvis ekspressivt utviskete
motivtrekkene over fra personlig preget vånde, og den ensomme tegningen i
galleriet blir også å lese som en nekrolog.
